publicerad: 2015
inkrustering
in·krust·er·ing
substantiv
~en ~ar inkrustera
| Singular | |
|---|---|
| en inkrustering | obestämd form |
| en inkrusterings | obestämd form genitiv |
| inkrusteringen | bestämd form |
| inkrusteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inkrusteringar | obestämd form |
| inkrusteringars | obestämd form genitiv |
| inkrusteringarna | bestämd form |
| inkrusteringarnas | bestämd form genitiv |


