publicerad: 2015
inkorrekthet
in·kor·rekt·het
substantiv
~en ~er • äv. inkorrekt uppgift
| Singular | |
|---|---|
| en inkorrekthet | obestämd form |
| en inkorrekthets | obestämd form genitiv |
| inkorrektheten | bestämd form |
| inkorrekthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inkorrektheter | obestämd form |
| inkorrektheters | obestämd form genitiv |
| inkorrektheterna | bestämd form |
| inkorrektheternas | bestämd form genitiv |


