publicerad: 2015
innerkuvert
inner|kuv·ert
substantiv
~et; pl. ~ inner- kuvert 1
| Singular | |
|---|---|
| ett innerkuvert | obestämd form |
| ett innerkuverts | obestämd form genitiv |
| innerkuvertet | bestämd form |
| innerkuvertets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| innerkuvert | obestämd form |
| innerkuverts | obestämd form genitiv |
| innerkuverten | bestämd form |
| innerkuvertens | bestämd form genitiv |


