publicerad: 2015
innerlighet
inner·lig·het
substantiv
~en ~er innerlig
| Singular | |
|---|---|
| en innerlighet | obestämd form |
| en innerlighets | obestämd form genitiv |
| innerligheten | bestämd form |
| innerlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| innerligheter | obestämd form |
| innerligheters | obestämd form genitiv |
| innerligheterna | bestämd form |
| innerligheternas | bestämd form genitiv |


