publicerad: 2015
insegel
in|segel
substantiv
‑seglet; pl. ~, best. pl. ‑seglen • sigill i äldre tid; bildl. bekräftelse: inseglet på deras vänskap
| Singular | |
|---|---|
| ett insegel | obestämd form |
| ett insegels | obestämd form genitiv |
| inseglet | bestämd form |
| inseglets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| insegel | obestämd form |
| insegels | obestämd form genitiv |
| inseglen | bestämd form |
| inseglens | bestämd form genitiv |


