publicerad: 2015
inspiratör
in·spir·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till inspirera
| Singular | |
|---|---|
| en inspiratör | obestämd form |
| en inspiratörs | obestämd form genitiv |
| inspiratören | bestämd form |
| inspiratörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inspiratörer | obestämd form |
| inspiratörers | obestämd form genitiv |
| inspiratörerna | bestämd form |
| inspiratörernas | bestämd form genitiv |


