publicerad: 2015
interimspresident
inter·ims|pre·sid·ent
substantiv
~en ~er interims- president
| Singular | |
|---|---|
| en interimspresident | obestämd form |
| en interimspresidents | obestämd form genitiv |
| interimspresidenten | bestämd form |
| interimspresidentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| interimspresidenter | obestämd form |
| interimspresidenters | obestämd form genitiv |
| interimspresidenterna | bestämd form |
| interimspresidenternas | bestämd form genitiv |


