publicerad: 2015
interimsbevis
inter·ims|be·vis
substantiv
~et; pl. ~ • till bevis 2 interims-
| Singular | |
|---|---|
| ett interimsbevis | obestämd form |
| ett interimsbevis | obestämd form genitiv |
| interimsbeviset | bestämd form |
| interimsbevisets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| interimsbevis | obestämd form |
| interimsbevis | obestämd form genitiv |
| interimsbevisen | bestämd form |
| interimsbevisens | bestämd form genitiv |


