publicerad: 2015
interpellant
inter·pell·ant
[‑an´t]
substantiv
~en ~er • till interpellera
| Singular | |
|---|---|
| en interpellant | obestämd form |
| en interpellants | obestämd form genitiv |
| interpellanten | bestämd form |
| interpellantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| interpellanter | obestämd form |
| interpellanters | obestämd form genitiv |
| interpellanterna | bestämd form |
| interpellanternas | bestämd form genitiv |


