publicerad: 2015
intimitet
intim·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • äv. (handling av) närgångenhet
| Singular | |
|---|---|
| en intimitet | obestämd form |
| en intimitets | obestämd form genitiv |
| intimiteten | bestämd form |
| intimitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| intimiteter | obestämd form |
| intimiteters | obestämd form genitiv |
| intimiteterna | bestämd form |
| intimiteternas | bestämd form genitiv |


