publicerad: 2015
intolerans
in·toler·ans
[‑an´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er 1 till intolerant 12 till intolerant 2
| Singular | |
|---|---|
| en intolerans | obestämd form |
| en intolerans | obestämd form genitiv |
| intoleransen | bestämd form |
| intoleransens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| intoleranser | obestämd form |
| intoleransers | obestämd form genitiv |
| intoleranserna | bestämd form |
| intoleransernas | bestämd form genitiv |


