publicerad: 2015
inventerare
in·vent·er·are
[‑e`r‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. inventerarna inventera
| Singular | |
|---|---|
| en inventerare | obestämd form |
| en inventerares | obestämd form genitiv |
| inventeraren | bestämd form |
| inventerarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inventerare | obestämd form |
| inventerares | obestämd form genitiv |
| inventerarna | bestämd form |
| inventerarnas | bestämd form genitiv |


