publicerad: 2015
inventering
in·vent·er·ing
substantiv
~en ~ar inventera
| Singular | |
|---|---|
| en inventering | obestämd form |
| en inventerings | obestämd form genitiv |
| inventeringen | bestämd form |
| inventeringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inventeringar | obestämd form |
| inventeringars | obestämd form genitiv |
| inventeringarna | bestämd form |
| inventeringarnas | bestämd form genitiv |


