publicerad: 2015
invit
in·vit
[‑vi´t]
substantiv
~en ~er • uppmaning, vink, inbjudan
| Singular | |
|---|---|
| en invit | obestämd form |
| en invits | obestämd form genitiv |
| inviten | bestämd form |
| invitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| inviter | obestämd form |
| inviters | obestämd form genitiv |
| inviterna | bestämd form |
| inviternas | bestämd form genitiv |


