publicerad: 2015
invokation
in·vok·at·ion
substantiv
~en ~er • åkallan
| Singular | |
|---|---|
| en invokation | obestämd form |
| en invokations | obestämd form genitiv |
| invokationen | bestämd form |
| invokationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| invokationer | obestämd form |
| invokationers | obestämd form genitiv |
| invokationerna | bestämd form |
| invokationernas | bestämd form genitiv |


