publicerad: 2015
iskant
is|kant
substantiv
~en ~er is 1kant
| Singular | |
|---|---|
| en iskant | obestämd form |
| en iskants | obestämd form genitiv |
| iskanten | bestämd form |
| iskantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| iskanter | obestämd form |
| iskanters | obestämd form genitiv |
| iskanterna | bestämd form |
| iskanternas | bestämd form genitiv |


