publicerad: 2015
isomer
1iso·mer
[‑me´r]
substantiv
~en ~er • isomerer ämnen med samma atomuppsättning men olika uppbyggnad av molekylerna
| Singular | |
|---|---|
| en isomer | obestämd form |
| en isomers | obestämd form genitiv |
| isomeren | bestämd form |
| isomerens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| isomerer | obestämd form |
| isomerers | obestämd form genitiv |
| isomererna | bestämd form |
| isomerernas | bestämd form genitiv |


