publicerad: 2015
isväg
is|väg
substantiv
~en ~ar • tillfällig väg som skapas på tillfrusen sjö, älv e.d.
| Singular | |
|---|---|
| en isväg | obestämd form |
| en isvägs | obestämd form genitiv |
| isvägen | bestämd form |
| isvägens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| isvägar | obestämd form |
| isvägars | obestämd form genitiv |
| isvägarna | bestämd form |
| isvägarnas | bestämd form genitiv |


