publicerad: 2015
justitieminister
just·itie|min·ister
substantiv
~n ‑ministrar • jfr migrationsminister
| Singular | |
|---|---|
| en justitieminister | obestämd form |
| en justitieministers | obestämd form genitiv |
| justitieministern | bestämd form |
| justitieministerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| justitieministrar | obestämd form |
| justitieministrars | obestämd form genitiv |
| justitieministrarna | bestämd form |
| justitieministrarnas | bestämd form genitiv |


