publicerad: 2015
kader
kader
[ka´der]
substantiv
~n kadrer • fast anställd personal urspr. i krigsmakten; grupp av funktionärer t.ex. i politiskt parti
| Singular | |
|---|---|
| en kader | obestämd form |
| en kaders | obestämd form genitiv |
| kadern | bestämd form |
| kaderns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kadrer | obestämd form |
| kadrers | obestämd form genitiv |
| kadrerna | bestämd form |
| kadrernas | bestämd form genitiv |


