publicerad: 2015
kadens
kad·ens
[‑en´s el. ‑aŋ´s]
substantiv
~en ~er • ⟨mus.⟩ slutfall
| Singular | |
|---|---|
| en kadens | obestämd form |
| en kadens | obestämd form genitiv |
| kadensen | bestämd form |
| kadensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kadenser | obestämd form |
| kadensers | obestämd form genitiv |
| kadenserna | bestämd form |
| kadensernas | bestämd form genitiv |


