publicerad: 2015
karmelit
karmel·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • medlem av karmelitorden
| Singular | |
|---|---|
| en karmelit | obestämd form |
| en karmelits | obestämd form genitiv |
| karmeliten | bestämd form |
| karmelitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| karmeliter | obestämd form |
| karmeliters | obestämd form genitiv |
| karmeliterna | bestämd form |
| karmeliternas | bestämd form genitiv |


