publicerad: 2015
karolin
karol·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er 1 soldat under Karl XI och Karl XII2 ett äldre mynt
| Singular | |
|---|---|
| en karolin | obestämd form |
| en karolins | obestämd form genitiv |
| karolinen | bestämd form |
| karolinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| karoliner | obestämd form |
| karoliners | obestämd form genitiv |
| karolinerna | bestämd form |
| karolinernas | bestämd form genitiv |


