publicerad: 2015
karoling
karol·ing
[‑iŋ´]
substantiv
~en ~er • karolingerna en fransk fursteätt före 900
| Singular | |
|---|---|
| en karoling | obestämd form |
| en karolings | obestämd form genitiv |
| karolingen | bestämd form |
| karolingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| karolinger | obestämd form |
| karolingers | obestämd form genitiv |
| karolingerna | bestämd form |
| karolingernas | bestämd form genitiv |


