publicerad: 2015
kart
kart
substantiv
~et; pl. ~ • omogen frukt: äppelkart
| Singular | |
|---|---|
| ett kart | obestämd form |
| ett karts | obestämd form genitiv |
| kartet | bestämd form |
| kartets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kart | obestämd form |
| karts | obestämd form genitiv |
| karten | bestämd form |
| kartens | bestämd form genitiv |


