publicerad: 2015
kartager
kartag·er
[karta´g‑]
substantiv
~n; pl. ~ • person från Kartago
| Singular | |
|---|---|
| en kartager | obestämd form |
| en kartagers | obestämd form genitiv |
| kartagern | bestämd form |
| kartagerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kartager | obestämd form |
| kartagers | obestämd form genitiv |
| kartagerna | bestämd form |
| kartagernas | bestämd form genitiv |


