publicerad: 2015
kartotek
karto·tek
[‑te´k]
substantiv
~et; pl. ~ • låda el. skåp för kortregister
| Singular | |
|---|---|
| ett kartotek | obestämd form |
| ett kartoteks | obestämd form genitiv |
| kartoteket | bestämd form |
| kartotekets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kartotek | obestämd form |
| kartoteks | obestämd form genitiv |
| kartoteken | bestämd form |
| kartotekens | bestämd form genitiv |


