publicerad: 2015
katekumen
kate·kum·en
[‑e´n]
substantiv
~en ~er • i äldre tid: icke-kristen person som förbereddes för dopet
| Singular | |
|---|---|
| en katekumen | obestämd form |
| en katekumens | obestämd form genitiv |
| katekumenen | bestämd form |
| katekumenens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| katekumener | obestämd form |
| katekumeners | obestämd form genitiv |
| katekumenerna | bestämd form |
| katekumenernas | bestämd form genitiv |


