publicerad: 2015
kateket
kate·ket
[‑ke´t el. ‑çe´t]
substantiv
~en ~er • lärare i kristendomens huvudstycken; missionslärare
| Singular | |
|---|---|
| en kateket | obestämd form |
| en katekets | obestämd form genitiv |
| kateketen | bestämd form |
| kateketens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kateketer | obestämd form |
| kateketers | obestämd form genitiv |
| kateketerna | bestämd form |
| kateketernas | bestämd form genitiv |


