publicerad: 2015
kavalett
kav·al·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • vridbart underlag för skulpturarbete
| Singular | |
|---|---|
| en kavalett | obestämd form |
| en kavaletts | obestämd form genitiv |
| kavaletten | bestämd form |
| kavalettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kavaletter | obestämd form |
| kavaletters | obestämd form genitiv |
| kavaletterna | bestämd form |
| kavaletternas | bestämd form genitiv |


