publicerad: 2015
kavaljer
kav·alj·er
[‑e´r]
substantiv
~en ~er • uppvaktande herre
| Singular | |
|---|---|
| en kavaljer | obestämd form |
| en kavaljers | obestämd form genitiv |
| kavaljeren | bestämd form |
| kavaljerens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kavaljerer | obestämd form |
| kavaljerers | obestämd form genitiv |
| kavaljererna | bestämd form |
| kavaljerernas | bestämd form genitiv |


