publicerad: 2015
kavitet
kav·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • hålighet
| Singular | |
|---|---|
| en kavitet | obestämd form |
| en kavitets | obestämd form genitiv |
| kaviteten | bestämd form |
| kavitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kaviteter | obestämd form |
| kaviteters | obestämd form genitiv |
| kaviteterna | bestämd form |
| kaviteternas | bestämd form genitiv |


