publicerad: 2015
kikare
kik·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. kikarna • ett instrument för iakttagande av avlägsna föremål
| Singular | |
|---|---|
| en kikare | obestämd form |
| en kikares | obestämd form genitiv |
| kikaren | bestämd form |
| kikarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kikare | obestämd form |
| kikares | obestämd form genitiv |
| kikarna | bestämd form |
| kikarnas | bestämd form genitiv |


