publicerad: 2015
kilben
kil|ben
substantiv
~et; pl. ~ • ett ben vid hjärnskålens bas
| Singular | |
|---|---|
| ett kilben | obestämd form |
| ett kilbens | obestämd form genitiv |
| kilbenet | bestämd form |
| kilbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kilben | obestämd form |
| kilbens | obestämd form genitiv |
| kilbenen | bestämd form |
| kilbenens | bestämd form genitiv |


