publicerad: 2015
kiropraktiker
kiro·prakt·ik·er
[‑prak´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • kiropraktor
| Singular | |
|---|---|
| en kiropraktiker | obestämd form |
| en kiropraktikers | obestämd form genitiv |
| kiropraktikern | bestämd form |
| kiropraktikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kiropraktiker | obestämd form |
| kiropraktikers | obestämd form genitiv |
| kiropraktikerna | bestämd form |
| kiropraktikernas | bestämd form genitiv |


