publicerad: 2015
knorv
knorv
[knår´v]
substantiv
~en • ⟨prov.⟩ tova
| Singular | |
|---|---|
| en knorv | obestämd form |
| en knorvs | obestämd form genitiv |
| knorven | bestämd form |
| knorvens | bestämd form genitiv |


