publicerad: 2015
knoster
knoster
[knås´ter]
substantiv
knostret; pl. ~, best. pl. knostren • stor stenslägga
| Singular | |
|---|---|
| ett knoster | obestämd form |
| ett knosters | obestämd form genitiv |
| knostret | bestämd form |
| knostrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knoster | obestämd form |
| knosters | obestämd form genitiv |
| knostren | bestämd form |
| knostrens | bestämd form genitiv |


