publicerad: 2015
knubbighet
knubb·ig·het
substantiv
~en knubbig
| Singular | |
|---|---|
| en knubbighet | obestämd form |
| en knubbighets | obestämd form genitiv |
| knubbigheten | bestämd form |
| knubbighetens | bestämd form genitiv |


