publicerad: 2015
knyte
knyte
substantiv
~t ~n • liten hopknuten packning; spädbarn
| Singular | |
|---|---|
| ett knyte | obestämd form |
| ett knytes | obestämd form genitiv |
| knytet | bestämd form |
| knytets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knyten | obestämd form |
| knytens | obestämd form genitiv |
| knytena | bestämd form |
| knytenas | bestämd form genitiv |


