publicerad: 2015
kofot
ko|fot
substantiv
~en; pl. kofötter el. ~ar • bräckjärn
| Singular | |
|---|---|
| en kofot | obestämd form |
| en kofots | obestämd form genitiv |
| kofoten | bestämd form |
| kofotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kofötter (kofotar) | obestämd form |
| kofötters (kofotars) | obestämd form genitiv |
| kofötterna (kofotarna) | bestämd form |
| kofötternas (kofotarnas) | bestämd form genitiv |


