publicerad: 2015
kolportör
kol·port·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till kolportera
| Singular | |
|---|---|
| en kolportör | obestämd form |
| en kolportörs | obestämd form genitiv |
| kolportören | bestämd form |
| kolportörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolportörer | obestämd form |
| kolportörers | obestämd form genitiv |
| kolportörerna | bestämd form |
| kolportörernas | bestämd form genitiv |


