publicerad: 2015
kombo
1kombo
[kåm´bo]
substantiv
~n ~r • ⟨vard.⟩ kombination
| Singular | |
|---|---|
| en kombo | obestämd form |
| en kombos | obestämd form genitiv |
| kombon | bestämd form |
| kombons | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kombor | obestämd form |
| kombors | obestämd form genitiv |
| komborna | bestämd form |
| kombornas | bestämd form genitiv |
2kom|bo
[kåm´‑ el. kåm`‑]
substantiv
~n ~r • ⟨vard.⟩ (A och B är) kombor kompisar som bor tillsammans
| Singular | |
|---|---|
| en kombo | obestämd form |
| en kombos | obestämd form genitiv |
| kombon | bestämd form |
| kombons | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kombor | obestämd form |
| kombors | obestämd form genitiv |
| komborna | bestämd form |
| kombornas | bestämd form genitiv |


