publicerad: 2015
kompensation
kom·pens·at·ion
substantiv
~en ~er • ersättning, gottgörelse; utjämning; till kompensera
| Singular | |
|---|---|
| en kompensation | obestämd form |
| en kompensations | obestämd form genitiv |
| kompensationen | bestämd form |
| kompensationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompensationer | obestämd form |
| kompensationers | obestämd form genitiv |
| kompensationerna | bestämd form |
| kompensationernas | bestämd form genitiv |


