publicerad: 2015
kompetens
kom·pet·ens
[‑en´s]
substantiv
~en ~er • tillräcklig skicklighet; behörighet; till behörighet 1
| Singular | |
|---|---|
| en kompetens | obestämd form |
| en kompetens | obestämd form genitiv |
| kompetensen | bestämd form |
| kompetensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompetenser | obestämd form |
| kompetensers | obestämd form genitiv |
| kompetenserna | bestämd form |
| kompetensernas | bestämd form genitiv |


