publicerad: 2015
kompetensbrist
kom·pet·ens|brist
substantiv
~en ~er • till brist 1,2 kompetens
| Singular | |
|---|---|
| en kompetensbrist | obestämd form |
| en kompetensbrists | obestämd form genitiv |
| kompetensbristen | bestämd form |
| kompetensbristens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kompetensbrister | obestämd form |
| kompetensbristers | obestämd form genitiv |
| kompetensbristerna | bestämd form |
| kompetensbristernas | bestämd form genitiv |


