publicerad: 2015
konfident
kon·fid·ent
[‑en´t]
substantiv
~en ~er • person som vänder sig till en präst el. psykoterapeut för samtal
| Singular | |
|---|---|
| en konfident | obestämd form |
| en konfidents | obestämd form genitiv |
| konfidenten | bestämd form |
| konfidentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konfidenter | obestämd form |
| konfidenters | obestämd form genitiv |
| konfidenterna | bestämd form |
| konfidenternas | bestämd form genitiv |


