publicerad: 2015
konstitution
kon·stit·ut·ion
substantiv
~en ~er 1 uppbyggnad; kroppsbyggnad2 statsförfattning, grundlag
| Singular | |
|---|---|
| en konstitution | obestämd form |
| en konstitutions | obestämd form genitiv |
| konstitutionen | bestämd form |
| konstitutionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konstitutioner | obestämd form |
| konstitutioners | obestämd form genitiv |
| konstitutionerna | bestämd form |
| konstitutionernas | bestämd form genitiv |


