publicerad: 2015
kontext
kon·text
[‑tek´st]
substantiv
~en ~er • textställes sammanhang
| Singular | |
|---|---|
| en kontext | obestämd form |
| en kontexts | obestämd form genitiv |
| kontexten | bestämd form |
| kontextens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontexter | obestämd form |
| kontexters | obestämd form genitiv |
| kontexterna | bestämd form |
| kontexternas | bestämd form genitiv |


