publicerad: 2015
kontratenor
kontra|ten·or
substantiv
~en ~er • manlig sångare som sjunger i falsettläge
| Singular | |
|---|---|
| en kontratenor | obestämd form |
| en kontratenors | obestämd form genitiv |
| kontratenoren | bestämd form |
| kontratenorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kontratenorer | obestämd form |
| kontratenorers | obestämd form genitiv |
| kontratenorerna | bestämd form |
| kontratenorernas | bestämd form genitiv |


