publicerad: 2015
korpuskel
korp·uskel
[‑us´kel]
substantiv
~n korpuskler • i äldre vetenskapliga teorier: liten kropp, partikel
| Singular | |
|---|---|
| en korpuskel | obestämd form |
| en korpuskels | obestämd form genitiv |
| korpuskeln | bestämd form |
| korpuskelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| korpuskler | obestämd form |
| korpusklers | obestämd form genitiv |
| korpusklerna | bestämd form |
| korpusklernas | bestämd form genitiv |


